Dan Browns pinlige uvitenhet

En kort tekst som viser at alt det Da Vinci-koden sier om Dødehavsrullene og Nag Hammadi-skriftene, er feil.

Av Oskar Skarsaune,
professor i Oldkirkens historie

Da Vinci-koden påstår følgende: Heldigvis for oss var det noen av de alternative Jesus-fortellingene som unnslapp Konstantins påståtte "bokbål". Disse kjenner vi i dag som Dødehavstekstene og Nag Hammadi-tekstene. De gir oss det sanne bildet av Jesus: at han giftet seg og fikk etterkommere. Derfor har også ”Vatikanet” til alle tider gjort hva det kunne for å holde disse skriftene og kunnskapen om dem skjult. Disse skriftene er i dag offentliggjort i ett stort bind med tittelen ”De gnostiske evangeliene” (kap 55 og 58). 

 

Faktum én: Dødehavstekstene ble ikke funnet ”på 1950-tallet” (kap 55), men i 1947. De inneholder ingen fortellinger om Jesus. De er rent jødiske, før-kristne tekster. Antakelig er samtlige av Dødehavsskriftene forfattet før tiden for Jesu offentlige virksomhet (ca. 28–30 e. Kr.). De foreligger i dag komplett offentliggjort i noen og tjue bind, med fellestittelen Discoveries in the Judaean Desert. Nå som alle tekstene er offentliggjort, forsvinner også ethvert grunnlag for den konspirasjonsteori som Michael Baigent og Richard Leigh har fremsatt i boken The Dead Sea Scrolls Deception (1991), nå nettopp utgitt i norsk versjon av det samme Bazar Forlag som utga Hellig blod og Da Vinci-koden. (Se anmeldelse av boka, Kampen om Dødehavsrullene, på dette nettstedet ved å klikke her.)

 

I denne boka hevder forfatterne at utgivelsen av Dødehavstekstene gikk så langsomt som den gjorde i begynnelsen, fordi utgiverne var katolske prester, og de var redde for at noen av Dødehavstekstene inneholdt teologisk og historisk sprengstoff som kunne true kirkens tro. Dette var en problematisk påstand allerede da den ble fremsatt, i 1991. Men det er et drøyt stykke å utgi en slik bok på nytt i 2005, da den fulle offentliggjøring av Dødehavstekstene fullstendig river teppet vekk under påstanden om at de tekstene som enda ikke var offentliggjort i 1991, kunne inneholde ting som rokket ved den kristne tro. Det gjør de nemlig på ingen måte.

 

Faktum to: Nag Hammadi-tekstene inneholder, stikk i strid med Browns påstander, ikke et eneste ord om ”gralen” eller om noe ekteskap mellom Jesus og Maria Magdalena. De inneholder heller intet bilde av en mer ”menneskelig” Jesus enn det de nytestamentlige evangeliene gjør. Det forholder seg i virkeligheten nøyaktig motsatt. Det har sammenheng med at Nag Hammadi-tekstene, til forskjell fra Dødehavstekstene (som de ikke har noe til felles med), er gnostiske tekster. En kort innføringstekst om kjennetegnene ved gnostisismen finnes her.

(Denne teksten er hentet fra punkt 11 i artikkelen "Fiksjon og fakta i Da Vinci-koden". Du kommer til artikkelen ved å klikke her.)