Rokkes kristentroen av Judas-evangeliet?

Oskar Skarsaune er professor i Oldkirkens historie. Dette intervjuet om innholdet og betydningen av Judas-evangeliet er hentet fra avisen Dagen.

Av Tor Weibye,
journalist

– Offentliggjøringen av tekstene i Judas-evangeliet rokker ikke ved noe av grunnlaget for den kristne tro.

Det sier professor ved Menighetsfakultetet, Oskar Skarsaune.

– Det som ofte gjør seg gjeldende når slike ting lanseres i mediene, og folk hører at det heter Judas-evangeliet, er at folk tror det er skrevet av Judas og at det er en god historisk kilde. Det er det ikke. Når det er skrevet omlag 150 år e.kr. sier det seg selv, påpeker Skarsaune.

Han mener det er viktig å sortere litt i denne saken: En ting er hva som påstås i dette evangeliet. Noe annet er spørsmålet om hvor holdbart det er. Det må man alltid skille klart imellom:

– Dette er ett av mange evangelier som ble skrevet i det andre århundre etter Kristus og senere, og det er veldig få i moderne forskning som mener at tekster skrevet så lenge etter skulle være historiske kilder på linje med evangeliene i Det nye testamentet, som er skrevet i det første århundre etter Kristus.

Ingen nyhet
– Jeg har foreløpig ikke sett noen forskere som hevder at Judas-evangeliet skulle kunne gi oss ny kunnskap om personene Jesus og Judas, sier Skarsaune.

Professoren viser til at eksistensen av Judas-evangeliet i seg selv ikke er noen nyhet:

– Vi har hele tiden visst om at det i oldtiden fantes et evangelium som ble kalt Judas-evangeliet. Det er nevnt av en kirkefader ved navn Ireneus som kort antyder innholdet i det, omkring 185 e.kr. Av det kan man slutte at dette evangeliet må være forfattet litt før det, men neppe særlig før 150 e.kr.

– Vi har ikke visst annet om dette skriftet enn det forholdsvis korte Ireneus antyder der. Han sier at judasevangeliet forteller at Judas gjorde det han gjorde som et ledd i Guds plan, og at han kjente sannheten bedre enn de andre disiplene. Nyheten ligger i at man har funnet en relativt komplett utgave av et gnostisk skrift som kan se ut til å være det skriftet som Ireneus snakker om, sier Oskar Skarsaune.

Kirkefader Ireneus mener at Judas-evangeliet er skrevet av en tilhenger av en gnostisk retning han kaller kainittene.

– Det kan kanskje ha noe for seg fordi flere av de gnostiske gruppene snudde om på hvem som var helter og hvem som var skurker i ganske velkjente bibelfortellinger. De leste for eksempel syndefallet som om slangen var helten og Gud var skurken.

– Eller de kunne gjøre Kain til helt. Det var derfor Ireneus kalte dem kainitter. De kan også lese Judas sin rolle slik at de speilvender det han gjorde, og gjør ham til helt. I følge deres tankegang var Jesu død til beste for mennesker, og følgelig måtte han som bidro til at Jesus døde egentlig være på parti med Jesus, forklarer professor Skarsaune.

Klikk her for å lese resten av intervjuet i avisen Dagen.