Hustru, skjøge, yndlingsdisippel, gudinne?

En kort introduksjontekst om Maria Magdalena.

Denne teksten inneholder utdrag fra kapitlet om Maria Magdalena i Oskar Skarsaunes bok Den ukjente Jesus - Nye kilder til hvem Jesus virkelig var?, Avenir forlag 2005. Boka gir en detaljert oversikt over hva vi vet om Maria Magdalena fra Bibelen og fra historiske kilder, og hva som er basert på legender fra Middelalderen. Interessant nok er det disse legendene fra 1100-tallet som Da Vinci-koden omtaler som "store mengder historisk bevismateriale" (kap 60).
________________________

Maria Magdalena – hustru, skjøge, yndlingsdisippel, gudinne?

Uansett hva Dan Brown ellers har oppnådd med Da Vinci-koden – han har i hvert fall klart å skape en enorm oppmerksomhet omkring en bifigur i Det nye testamente: Maria Magdalena. Ikke bare viser hun seg å være Jesu kone og mor til hans barn. Hun er også avbildet ved siden av ham i ett av verdens mest berømte malerier: Nattverden av Leonardo Da Vinci. Og før Dan Browns ”forskere” avslørte hemmeligheten, har ingen visst det! Men der er hun altså, rett foran øynene på den kirke som i alle århundrer har benektet hennes virkelige rolle, har utnevnt henne til hore og har forsøkt å omgi hennes navn med absolutt taushet. ”Den beklagelige misforståelsen [om Maria som skjøge] er følgen av en svertekampanje som den tidlige kirken satte i gang. Kirken var nødt til å blamere Maria Magdalena for å kunne dekke over den farlige hemmeligheten hennes – hennes rolle som den hellige gral” hevder Teabing (DVk, 269). Og noen sider senere sier han: ”Kirken forbød hennes navns nevnelse” (DVk, 279). Man må si at Leonardo lurte sine kirkelige oppdragsgivere ganske godt, da han laget maleriet!

Jeg er ingen ekspert på kunsthistorie, så den siden av saken skal jeg ikke uttale meg svært sikkert om. Mitt inntrykk er at det blant kunsthistorikere er en nesten enstemmig oppfatning at figuren til venstre for Jesus skal forestille en svært ung mann, og at skjeggløshet og litt feminine trekk var en for lengst tradisjonell måte å fremstille hans ungdom på. Det dreier seg om apostelen Johannes, ifølge den kirkelige tradisjon identisk med ”den disippel Jesus elsket” i Johannes-evangeliet. Om ham heter det i kirkelig tradisjon at han levde helt opp i keiser Trajans tid (98–117 e. Kr.). Hvis man ville unngå den slutning at han ble hundre år gammel eller mer, måtte man anta at han var atskillig yngre enn Jesus da han ble disippel, og dette ble den vanlige oppfatning. Det var derfor flere enn Leonardo som avbildet ham som en svært ung mann da nattverden ble innstiftet (omkring år 30 e. Kr.). I Leonardos tilfelle kan det dessuten spille inn at Leonardo selv antakelig var homofil. Han kan derfor ha skapt seg et idealbilde av en elsker i denne skikkelsen.

Jeg skal i denne omgang heller ikke gjøre noe stort nummer av en kraftig indre motsigelse i det Brown hevder om den kirkelige taushet omkring Maria Magdalena. Når Dan Brown hevder at Maria kom til Marseille, og der fødte datteren Sara, så er dette opplysninger som er hentet fra middelalderlegender nedtegnet av biskoper og andre kirkelige forfattere. Og de nevner henne ved navns nevnelse et utall ganger. Og ikke bare de. Maria Magdalena er en av middelalderens mest populære helgener i kristenheten. Utallige kirker, skoler og andre institusjoner er oppkalt etter henne; i perioder konkurrerte hun med Maria, Jesu mor, i popularitet. Tausheten omkring henne er et rent fantasiprodukt fra Browns side. Og når jeg ovenfor sa at hun er en ”bifigur” i Det nye testamente, så kan det diskuteres. Det svarer nok til oppfatningen hos moderne protestanter, som snarere teller enn vekter de omtaler de finner om henne i Det nye testamente. Omtalene er ikke så mange, men om man veier dem, tilkjenner de henne en særdeles stor etydning.                                    
                   
 Maria Magdalenas kirke i Minsk, Hvite-Russland


(I boka Den ukjente Jesus, som denne teksten er hentet fra, finner man mer stoff om Maria Magdalena. Se også andre artikler på dette nettstedet.)