5 PÅ TOPP
5 viktige artikler
på dette nettstedet:

Last ned video av DaVinci-
seminaret ”Fakta om fleip
som ble fakta” med Bjørn
Are Davidsen.
38 min (WMV 76 mb)

Klikk her for de 5 SISTE
publiserte artiklene


TIPS EN VENN OM
DAVINCIKODEN.INFO


Søk på dette nettstedet:

Vanlige spørsmål til Da Vinci-koden

Spørsmålene og svarene i denne artikkelen er en revidert utgave av et nettmøte som Bjørn Are Davidsen hadde på Dagbladets nettsted 2. august 2004. Hvis du ønsker å lese det opprinnelige nettmøtet kan du klikke her.

 

1) Hvorfor tar du ikke bare boken for det den er, nemlig en uhyre spennende fortelling?

Det faller ikke naturlig når verken forfatter, forlag eller mange anmeldere synes å ta boka som ren diktning. Når det samtidig er verdens mest solgte roman, fortjener den å bli tatt på alvor.

 

2) Hvorfor er dere så opptatt av å finne feil?

Den som er opptatt av å finne feil er faktisk Dan Brown selv.  Hele Da Vinci-koden er en fortelling om hvor feil vi har tatt på område etter område. Vi er dermed ikke opptatt av å ”finne feil”, men av å slippe til normalvitenskap. Når noen er blitt tatt så mye ved nesen som Dan Brown av spekulative konspirasjonspåstander, er det bare rett og rimelig å si fra.

 

3) Hva er den verste feilen i Da Vinci-koden?  

At den starter med en «Fakta-side». Hadde boken blitt fremstilt som det den er – en vanlig røverroman – ville ikke mange ha reagert. Men når en krass konspirasjonsbok starter med å lansere en bløff som sannhet - at Sion-ordenen virkelig eksisterer – er det vanskelig å ta noe av den på alvor.

 

4) Innførte keiser Konstantin kristendommen i Romerriket og baserte den på andre religioner?

Nei, det han gjorde, var kun å tillate denne religionen på linje med andre. Og det man gjorde med kristen kunst og kristne symboler var, som vi gjør i dag, å bruke et språk som samtiden forstod. Det er feil at Konstantin bare overførte andres ritualer og tradisjoner. Dan Brown bommer dermed for eksempel når han hevder at alle kristne frem til Konstantins tid feiret sabbat og ikke søndag. Som vi ser i kilder fra før Konstantin begynte kristne svært tidlig med gudstjeneste på søndagen, dagen for Jesu oppstandelse fra de døde. Det eneste som er riktig i Browns fremstilling, er at Konstantin gjorde søndagen til offisiell feriedag. Før hadde søndagen for de kristne vært gudstjenestedag, men også arbeidsdag. I tillegg begynte de kristne å feire Jesu fødselsfest 25. desember lenge før Konstantins tid.

 

5) Ble gudinnedyrkelse utradert til fordel for mannlige guder/Gud? Skjedde det en slags propagandakampanje for å sverte kvinner?

Forestillingen om en opprinnelig guddinnedyrkelse har lite historisk hold. Det finnes ikke klare bevis på at det har vært store religiøse bevegelser med overveiende feminine guddommer. De er alltid forbundet med sine mannlige motparter, og vanligvis i en underordnet rolle. Myten om denne førkristne gudinnedyrkelsen ble stort sett skapt av engelske romantikere på 1800-tallet, slik Ronald Hutton beskriver i «Triumph of the Moon».

 

6) Hvor mange hekser ble brent? Dan Brown sier 5 millioner.

«Hekseprosessene» er uten tvil en tragisk historie. Men ser vi på hva dagens forskere hevder, er det langt unna hva Dan Brown forteller både om antall og motiv. Kildene viser at rundt 40 000 ble henrettet. Brown tar altså 99% feil. (Alle tall om millioner er oppspinn.) Nærmere 20 prosent av de som ble henrettet, var menn. I tillegg er det vanskelig å hevde at hekseprosessene direkte var «kirkens skyld». Områder med en sterk sentral kirkemakt (Italia, Spania og Portugal) hadde nesten ingen slike rettssaker, mens mer løsrevne områder i Tyskland hadde mange saker, stort sett ført av verdslige domstoler. Det er for enkelt å forklare prosessene med at «Kirken» direkte stod bak, selv om figurer som Luther i høyeste grad støttet hekseforfølgelser.

 

7) Hvorfor fremstiller kirken Maria Magdalena som hore?

I den grad kirken gjør det, henger det nok sammen med en sammenstilling av noen tekster i Det Nye Testamentet, første gang av pave Gregor den store i en preken 591. Poenget var ikke å rakke ned på Maria, men å vise at selv prostituerte kunne få tilgivelse og vitne om Guds nåde. Maria Magdalena er ellers mye omtalt hos kirkefedrene før pave Gregor, og sjelden negativt. Det er en moderne myte at hun har vært ”baktalt” av kirken, eller forsøkt fjernet fra historien. Hun har tvert i mot en fremstående plass hos katolikkene med egne ordener og tallrike kirker som er oppkalt etter henne. Det vokste fra ca år 1050 frem en rekke fromme legender om henne, dels basert på legender om kristne helgener fra 300-tallet.

           

8) Hvor mange evangelier er ikke tatt med i Bibelen?

De rundt regnet 20 evangeliene som vi har utover de som er i Det nye testamentet, er alle skrevet mer enn hundre år etter Jesus. Dette dreier seg om enten gnostiske eller kristne viderediktninger. De gnostiske inspirerte fortellingene er enten omskrivninger av enkeltepisoder i evangeliene, ofte om møter mellom disiplene og Jesus etter hans oppstandelse eller rene samlinger av utsagn, som i Thomasevangeliet. Vi kjenner innholdet av de aller fleste av disse, og de forteller svært lite om en historisk Jesus. De gnostiske evangliene bruker i stedet Jesus som talerør for å formidle åndelig visdom.

 

9) Bibelens evangelier er jo skrevet lenge etter hendelsene, og ganske sikkert av personer som selv ikke var vitner til hendelsene. I tillegg har disse tekstene gått gjennom en rekke oversettelser og revisjoner. Hvordan kan vi stole på dagens Bibel?

Dette er nok en overdrivelse og dels en misforståelse. Takket være tekstkritisk forskning har vi de seneste generasjoner klart å gjenskape originaltekstene med stor sannsynlighet. Og dette viser for øvrig at de versjonene som vi hadde tidligere ikke hadde avgjørende feil eller mangler. I Bibelselskapets bibler er det markert de stedene som ikke finnes i de aller tidligste håndskriftene. Skriftene er ellers skrevet ganske nær hendelsene som fant sted rundt år 30, da vandret rundt med disiplene sine. Det er bred faglig enighet om at Paulus’ brev er fra 50–60-tallet og de fire evangeliene fra ca år 60 til år 90, altså mens folk i Jesu generasjon ennå levde.

10) Da Vinci-koden nevner kirkemøtet i Nikea i år 325, der keiseren og andre stemte inn de fire evangeliene vi har i dagens Nye testamente. Samtidig hevdes det at alternative evangelier ble forsøkt brent fra og med dette møtet?

Dette er igjen en moderne myte. Evangeliene i dagens Nye testamente var man enige om allerede på 100–tallet. Det var en del diskusjon om enkelte brev og Johannes’ Åpenbaring, men for 20 av de 27 skriftene i NT var det ingen debatt. Dagens kjente sammensetning av NT stammer ellers fra en god stund etter kirkemøtet i Nikea. Det som fantes av ”alternative evangelier” er skrevet 100–200 år senere enn de fire vi har i NT, og de ble aldri gjenstand for noen systematisk ødeleggelse. Men siden det ikke var lov å lese fra dem på gudstjenestene, var det ikke noen stor iver etter å ta vare på dem av så mange. Ellers er det en misforståelse at man «stemmer over ting» på kirkemøtene. Det man gjør (uten å være romantisk om dette) er å samtale/forhandle inntil man når enighet om teksten, og så skriver man under på dokumentene. På Nikea var det kun 2 av ca. 250 representanter som ikke skrev under.

 

11) Er det ikke naturlig å forklare hvorfor en godt voksen jødisk mann ikke er gift? Når dette ikke forekommer i Bibelen, kan det være fordi han var gift?

Mange godt voksne jødiske religiøse personer var ikke gift, som Paulus og den jødiske retningen som ble kalt for essenerne og som i likhet med Jesus hevdet at ”Guds rike er nær”. Dermed mente de at det ikke var nødvendig å gifte seg.

 

12) Er Jesus bare en kopi av andre som den persiske guden Mithra? I datidens kultur var det da vanlig med guddommer født av en jomfru, en frelser som samlet sine venner til et siste måltid, som ble korsfestet etc..

Nei, dette er for det meste basert på forskning som er gått ut på dato, med spesielt Franz Cumont som skoledanner for over hundre år siden. Det stemmer rett og slett ikke at før-kristne guder som Mithra ble kalt «Guds sønn og Verdens lys» eller ble «begravet i en grotte hvorpå han gjenoppsto på den tredje dag». I den grad man finner ekte likheter, er det fra kilder fra etter Jesu tid. Eventuell påvirkning kan like gjerne kan ha gått andre veien, dvs at kristendommen påvirket andre religioner og retninger.

 

14) Hvis vi dropper letingen etter alle feilene, peker ikke Brown likevel på spørsmål som det er høyst mulig at kirken gjennom alle tider har dysset ned og gått over lik for å kunne holde hemmelig?

Det er nettopp på det store bildet at Brown bommer. Alle detaljfeil blir bare symptomer på et mer grunnleggende research-problem hos ham. For det han bruker av kilder, er kreative spekulasjoner uten historisk basis. Selv om historikerne lenge har vært bevisst på at det har skjedd et til dels dramatisk maktpolitisk spill i kirken i perioder, aksepterer de ikke konspirasjonsteoriene som Dan Brown har falt for. 

 

15) Er ikke alt en konspirasjon? Hva om de kildene som dere på dette nettstedet baserer dere på, ikke er korrekte? Har man egentlig ekte bevis?

Her har vi et generelt problem med konspirasjonsteorier. De er i utgangspunktet nesten umulige å motbevise, fordi man alltid kan hevde at konspiratørene har manipulert kilder og mennesker slik at det ser ut som om konspirasjonen ikke stemmer ... Men med så mange gjensidig utelukkende konspirasjonsteorier: Hvilken av dem skal man tro på hvis de alle har manipulert slik at det ikke finnes bevis ...? Det er for at vi ikke skal bli lurt at det er det så viktig å følge vanlige historiske forskningsmetoder og kildekritikk.

 

16) Hva er den hellige gral?

Dette er en blanding av keltiske og kristne forestillinger knyttet til hellige begre og katolsk nattverdsforståelse. Den beste boka om dette for tiden er The Holy Grail: Imagination and Belief av Richard W. Barber (Harvard University Press, 2004).

 

17) Hva med bildet som Leonardo malte av Nattverden? Den som sitter ved Jesu høyre side, er en kvinne – det må da være Maria Magdalena slik Brown sier.

Nei, dette er rett og slett en vanlig måte å fremstille unge menn på i datidens kunst, og her er det den unge disippelen Johannes som vi ser. Maleriet er fra det øyeblikket der Jesus sier at ”en av dere skal forråde meg”. Dette får Johannes til å rygge forskrekket unna og Peter til å kaste seg sint fremover og hviske Johannes noe i øret. Kunsthistorikere ser både her og andre steder noe helt annet enn det som Dan Brown hevder når det gjelder symboler og skikkelser i bildet.

 

18) Ble ikke Sion-ordenen etablert i 1956, og eksisterte frem til i hvert fall 1984?

Jo, Sion-ordenen var rett og slett en liten forening med noen få medlemmer som konstruerte falske dokumenter, som de så plasserte på nasjonalbiblioteket i Paris. Lederen het Pierre Plantard.

 

19) Er Opus Dei fremstilt riktig?

Nei, Dan Brown bommer i stor grad her også. Dette er ingen religiøs orden; færre enn to prosent av medlemmene er geistlige. De er ingen «kirke» og kan ikke bli noen slik – katolikkene sier vel stadig at det finnes bare én kirke.

20) Er det bøker i samme stil som kan anbefales i stedet?

Tom Egelands «Sirkelens ende» kobler fakta og spekulasjoner på en mer elegant måte, selv om også han tyr vel mye til foredrag og tendensiøse teorier. Men han tar dette så mye lenger ut enn Brown at man skjønner han leker. Pocketutgaven har et svært lesverdig «faglig etterord».

«Foucaults Pendel» av Umberto Eco stiller i en egen klasse. Eco kan sin historie, ikke minst om middelalderen, og har skjønt poenget: Denne type konspirasjoner som Brown bygger på, er rene konstruksjoner basert på svært få håndfaste ting, og han velger dermed å leke med kilder og legender og tradisjoner. Men det blir spennende i «Foucaults Pendel» når noen begynner å ta dette på alvor.

Skal man lese noe litt enklere, anbefales den likevel ambisiøse tegneserien «Rex Mundi» (som kommer i flere bind), lagt til et alternativt Europa i 1933, der mye av denne kirkens konspirasjon faktisk ser ut til å ha skjedd. Dette åpner for storpolitisk spenning og kreativ krim. Legger man det til et alternativt univers, blir det både morsommere og mer redelig.

En annen morsom vri er «Heaven’s War» av Micah Harris. Den kristne forfattergjengen J.R.R. Tolkien, C.S. Lewis og Charles Williams – populært kalt «The Inklings» – slåss mot «verdens ondeste mann», satanisten Aleister Crowley i landsbyen Rennes Les Chatteau, som er så sentral i «Hellig blod, hellig gral». Her er rollene snudd, i den forstand at det er de kristne som er heltene.



Utskriftsversjon Utskriftsversjon





SIDENE ER LEVERT AV EDB TOTALPARTNER AS   OPPDATERES MED EREDAKTØR