Kysset Jesus Maria Magdalena på munnen?

Teksten er hentet fra Oskar Skarsaunes bok Den ukjente Jesus - Nye kilder til hvem Jesus virkelig var?, s. 88-91, Avenir forlag 2005.
________________________

Jesus og Maria Magdalena i Filip-evangeliet

”Filip-evangeliet er alltid et bra sted å begynne,” sier Leigh Teabing i Da Vinci-koden. Han har funnet fram en svær bok fra sin bokhylle, den heter De gnostiske evangeliene, og inneholder fotokopier og oversettelser av ”Nag Hammadi-skriftene og Dødehavsrullene … de tidligste kristne skriftene.” Nokså midt i denne boken leser Sophie Neveu følgende, fra Filipevangeliet:

Og Frelserens ledsagerske er Maria Magdalena. Kristus elsket henne høyere enn alle disiplene og pleide ofte å kysse henne på munnen. De øvrige disiplene ble fornærmet og uttrykte sin misnøye. De sa til ham: ”Hvorfor elsker du henne høyere enn oss alle?”

Sophie Neveu innvender at dette ikke sier noe om et ekteskap. ”Au contraire,” svarer Teabing, ”som enhver med kunnskaper om arameisk språk kan fortelle, betydde ordet ledsagerske på den tiden bokstavelig talt ektemake” (kap 58).

Her er det unektelig ganske mye som har gått i ball for Dan Brown. En bok med tittelen De gnostiske evangeliene eksisterer ganske visst, men den er ganske liten og inneholder ingen utgave av originaltekstene. Den er skrevet av Elaine Pagels, og handler om de gnostiske Nag Hammadi-tekstene. Det finnes ingen samlet utgave av Dødehavstekstene og Nag Hammadi-tekstene i én bok. I den type utgave som Teabing snakker om, fyller Dødehavstekstene over 20 bind, og de er ikke ”kristne tekster”. Nag Hammadi-tekstene er utgitt i 13 bind under tittelen The Facsimile Edition of The Nag Hammadi Codices.

Og ”som enhver med kunnskaper om arameisk språk kan fortelle,” er disse tekstene slett ikke skrevet på aramaisk, men på koptisk. Teabings foregitte aramaisk-kunnskaper er åpenbart nokså beskjedne, og i hvert fall helt irrelevante. De to språkene som er relevante for tolkningen av Nag Hammadi-tekstene er gresk og koptisk. Grunnen til at Brown gjør seg skyld i slike blundere, er lett å se når man studerer sitatet hans nærmere. Det er nemlig ikke hentet fra noen kjent utgave eller oversettelse av Nag Hammadi-tekstene, men direkte fra Hellig blod, hellig gral. Og sitatet i Hellig blod, som Brown overtar ordrett, gir et ukorrekt bilde av originalteksten. Det ser man ved å sammenligne Browns sitat med den korrekte norske oversettelsen i Nystøl Rians utgave. Her er manglende ord og bokstaver i den til dels sterkt skadede koptiske teksten markert med hakeparenteser, og da ser det slik ut:

 Og partneren til […] Maria Magdalena. [Frelseren/Kristus elsket] henne mer enn [alle] disiplene, og [pleide ofte å] kysse henne på […]. De andre [disiplene …]. De sa til ham: ”Hvorfor elsker du henne mer enn alle oss?” Frelseren svarte og sa til dem: ”Hvorfor elsker jeg ikke dere som (jeg elsker) henne? Når en blind og en seende er sammen i mørket, er det ingen forskjell på dem. Når lyset kommer, da vil han som ser, se lyset, mens den blinde forblir i mørke” (Filipevangeliet 63,34–64,9, Nystøl Rian, 54).

Ordene i hakeparentes er mer eller mindre sikre rekonstruksjoner. Der slike ikke er mulig, har man markert dette med prikker. Da er det bare for leseren å sammenligne de to sitatene, så ser en hvor usikker den teksten er, som Brown har overtatt fra Hellig blod. Brown legger stor vekt på den første betegnelsen av Maria Magdalena, at hun er ”partneren”, formodentlig til Frelseren. Det ordet som ligger til grunn her, er ikke aramaisk, men gresk: koinonos. Og det ordet har en minst like bred betydning som de norske ordene ledsager, partner, kompanjong. Det er ingen teknisk term for ektefelle.

Erotikk eller visdom?
Videre er det klart at Jesu kjærlighet til disiplene og hans kjærlighet til Maria er av samme slag, for de sammenlignes. Og denne kjærligheten har intet med sex å gjøre, men derimot med kunnskap. Maria ser der disiplene er blinde, derfor elsker Jesus henne mer enn de andre. Dette erotiske språket brukt om nær åndelig relasjon, og spesielt om meddelelse av kunnskap, forekommer ikke bare i Filipevangeliet. I en av de andre Nag Hammadi-tekstene, Jakobs andre apokalypse, kan vi lese: ”Og han [Kristus] kysset min [Jakobs] munn. Han omfavnet meg og sa: ”Min elskede! Se, jeg vil åpenbare for deg slikt som [verken] himlene eller deres herskere har kjent til… Er jeg ikke levende? … Se, jeg skal åpenbare alt for deg, min elskede” (V.56.15–57.6).

Det er den oppstandne Kristus som her taler til og underviser Jakob, i et syn. Kjærlighetsspråket, at Jesus kysser Jakob og kaller ham sin elskede, står tydeligvis i sammenheng med det at han nå vil meddele Jakob den dypeste kunnskap. ”Når Herren ønsker å åpenbare sine dypeste mysterier til Jakob, kysser han ham og kaller ham sin elskede. Sammenhengen gjør det klart at handlingen ikke har erotisk betydning, men skal vise både hvor privilegert Jakob er, og åpenbaringens fortrolige karakter. Gjennom omfavnelsen forstår Jakob hvem Den Skjulte egentlig er” (Turid Karlsen Seim, i Nystøl Rian, 23–24.). På lignende måte forholder det seg utvilsomt i Filipevangeliet, men nå med Maria Magdalena i samme rolle som Jesu bror Jakob i det andre skriftet.

Filipe-vangeliet er et interessant skrift. Det stammer antakelig fra tidsrommet 250–300 e. Kr. -- altså mer enn 200 år etter at Jesus vandret på jorda. Det kan ikke med rimelighet kalles et evangelium; det er snarere en slags katekisme som underviser gnostikere om den dypere betydning av den gnostiske innvielsesrite. Denne har hatt omtrent de samme elementer som den kristne dåp, og kalles noen steder i skriftet ”brudekammeret”. Dette kan ha siktet til at den som ble innviet, ble ansett å forene seg med et himmelsk motstykke av ett eller annet slag. I hvert fall er det ikke tale om rituelt samleie, for Filipevangeliet er blant de Nag Hammadi-tekstene som sterkest tar avstand fra sex.

I Filip-evangeliet, som i Maria-evangeliet, møter vi en rivalisering mellom de mannlige disiplene og Maria. En slik rivalisering finner vi også i noen andre gnostiske tekster, men ingen av dem har antydninger om noe ekteskap mellom Jesus og Maria, og av samme grunn som Filip-evangeliet ikke har det.

(Teksten ovenfor er gjengitt med velvillig tillatelse fra Avenir forlag.)