Den Bibel du ikke kjente?

Hvilke briller leser vi Det nye testamente med?

Bibelen er stadig en best­selger­, men samtidig stiller mange spørs­mål om det er den ”riktige” Bi­be­len vi har. Det er derfor viktig å gå litt i dybden på dette.

Stryk det som ikke passer?
Få ting er mer spennende enn historie. Ikke minst ser vi dette i letingen etter Jesus. Her kre­ves imid­lertid et våkent blikk, for få ting er tettere koblet til livssyn. Det er ganske interessant å se hvor lett man skaper seg en Jesus i sitt eget bilde, særlig om man selv bestemmer hvilke vers som skal med i en ”Bibel”. Stryker vi det som ikke ”pas­ser”, avslører vi fort at Jesus var bud­dhist eller pla­toniker eller hva vi nå selv liker best. Det er ikke tilfeldig at noen på 1970-tallet fant at Jesus egentlig var marxist eller hippy.  Selv kir­ke­nes altertavler har endret seg gjennom århundrene.

Skul­le ikke for­skerne selv gå hardt ut med sine teorier, vet me­dia å nøre opp hver jul og på­ske. Og når så mange mener noe ”alternativt” om Je­sus, er det desto vik­tigere å sette seg inn idette.


Hvordan ble Det nye testamentet til?
En årsak til spriket i teoriene om Jesus er sy­net på Det nye testamentet (NT). Enkelte hev­der at det ikke ble skre­­vet før lenge etter Jesus, og senere sensurert av kirkemøter og maktglade biskoper.

Ser vi nærmere etter, oppdager vi imidlertid at de fleste forskere daterer NT til før år 100, noen til og med det meste til før år 70. Det er sann­syn­lig at det er første eller andre­håndsskil­drin­ger, etter noen års muntlige over­leve­rin­ger. Dette be­kreftes bl.a. ved at person­skil­dringer og historisk miljø er mer kon­kre­te - og til og med riktige - enn i andre evan­gelier. De fire evan­geliene og tretten brev var bredt ak­­sep­tert allerede i år 130. Det var mer uvisst med enkelte brev som Hebreerbrevet, og Johannes’ åpenbaring, men de er li­ke­vel med hos kirke­hi­sto­ri­keren Eusebios tidlig på 300-tallet. Det er viktig å være klar over ar det aldri har vært noen diskusjon om de 20 mest sentrale av de 27 skriftene i Det nye testamentet.


Hvordan vite at noe er opprinnelig?
Skal vi ta stilling til hva som gir den beste skil­dringen av Jesus, må vi ha en seriøs hold­ning til hvordan vi leter. De fleste vil være eni­ge i at vi må se lenger enn om vi liker et be­stemt skrift eller ikke liker alt kirken har gjort gjennom historien.

Ser vi nærmere på hvilke skrifter som kom med i Bibelen, er det ikke slik at dette ble bestemt ut fra hvem som hadde ”makten”. Selv om noen skri­fter var omdiskutert, la man vekt på tre ting: Var skri­ftet fra en apos­tel eller noen som sto apostlene nær? Hadde me­nig­he­te­ne anerkjent det? Inneholdt det apos­t­le­nes lære? Man sammenlignet med an­dre skrifter og den fortsatte muntlige tra­di­sjon. I noen grad så man også om det egnet seg for opp­les­ning.

Tross uenighet om noen skrifter, var det lite va­ri­asjon i hvilke lokalmenighetene bruk­te. Hev­des noe annet er det viktig å spørre hvilke historiske kilder man bygger på, slik at du kan se nærmere på grunnlaget for det. 

Hvilke briller leser vi med?
Som antydet trenger vi ikke alternative evan­gelier for å finne en alternativ Jesus, bare vi stryker de vers som ikke stemmer med våre egne ønsker. Derfor er det vik­tig når vi leter i Det nye testamentet å tenke over hvor­dan vi leser. For å bruke et bilde: Bruker vi blå brille­glass er det ikke uventet om tekstene ser litt blå ut. Mange har sine egne oppskrifter når de skal finne en alternativ Jesus, men ofte er det fire felles ingredienser:

For det første kan man jo ikke ta med det Jesus sier eller gjør som kan støtte kirken. Da må det ”selv­sagt” være noe kirken har funnet opp etterpå.

For det andre må det ikke ligne jødiske tanker fordi det da ikke kan være ”originalt nok” til å være fra Jesus.

For det tredje må man avvise alt som inneholder mirakler -- for slikt er jo umulig, sies det. Dermed må for eksempel all oppfylte profetier være skrevet i ettertid.

Til slutt må man være skeptisk til det som kun står i ett av evangeliene. For står det bare ett sted, er det jo ikke bekreftet av noen andre, og kan være funnet på av forfatteren.

Med slike kriterier er det ikke overraskende om konklusjonen på "forskningen" er at Jesus ikke gjorde mirakler, og verken støtter jøder eller kristne. Det bør da kanskje heller ikke overraske at han i stedet har en tendens til å ligne veldig på den forskeren som stod bak.

Vi ser det samme hos dem som leser NT ut fra en østlig eller alternativ religiøsitet. I stedet for å lese tekstene i sammenheng, plukker man frem vers som på en eller annen måte minner om hinduisme eller buddhisme. Og leter man lenge nok, vil man nok alltid kunne finne et eller annet som kan støtte ens eget syn. Utfordringen er imidlertid noe større hvis jeg samtidig skal få dette til å passe inn med resten av det Jesus sier eller gjør.

Kilden ”Q” – og hva man har gjort den til

Det er ikke lenger uvanlig å mene at det fel­les «ut­sagnsmaterialet» - altså det Jesus sier når han taler - hos Mat­teus og Lukas – og som vi ikke finner hos Mar­kus eller Johannes – antagelig stam­mer fra samme kilde. Denne kalles ofte «Q», fra tysk «Quelle» (kilde). Interessant nok var tan­ken bak dette opprinnelig å vise hvor solid det hi­sto­ris­ke grunn­lag er for den Jesus vi møter i NT. At flere av evangelistene hadde svært tidlige kilder styrket deres pålitelighet.

Etterhvert ble dette imi­dle­rtid til en jakt etter det «tapte evangelium». I stedet for å se på Q som én mulig kilde, har en­kelte gjort den – i sin kortest mulige variant - til den ”enes­te” kilden til Jesus.

Skal man gjøre dette kreves imid­lertid flere sto­re tros­sprang. For det første må man overse alt som tyder på at fellesstoffet skyldes at Lukas brukte Matteus som en kilde. Videre må man satse på at Q ikke kan ha hatt stoff som støttet noe annet enn det som er fel­les for Mat­teus og Lu­kas. Re­sultatet av å lete etter fellesstoff på denne måten, ender også med at man kun finner hva Jesus sier. Men det må da et lite trossprang til hvis man ut fra det hevder at der­med må de første til­hen­ger­ne bare ha kjent til hva han sa – og ikke hva han gjorde.

Vi ser det samme når noen hevder at Q er den eneste litte­ra­tur de «opprinnelige» tilhengerne had­de. Tros­spranget blir ganske stort hvis man hevder at de verken kan ha lest eller trodd noe annet enn Q. Eller ikke også kan ha kjent til og støttet kir­ken i Jerusalem eller Paulus sine brev fra 50-tallet.

Noen mener også å se ulike utviklingstrinn i Q.  Man lager seg da altså ikke bare ett hypo­te­tisk skrift, men flere (ofte tre) ut fra sitt syn på en teo­logisk og sosial utvikling mellom år 50 og 70. Denne type fors­kning er et godt eksempel på hvor mye forskernes trossteg farger resultatet, men er lite verdifull som historie.

Resultatet er et sjeldent spinkelt bygg. Svik­ter én av «bjelkene», ramler alt. Det er redelig og god forskning å lete etter et mulig ”Q”-skrift bak deler av evangeliene i Det nye testamentet. Men det er grunn til å være skep­tisk når noen gjør Q til den eneste eller beste kilden.

Thomas – tvilernes evangelium?
Nettopp fordi det tross mange forsøk har vist seg så vanskelig å få et alternativt bud­skap ut av Det nye testamentet, er det fris­tende å vende blikket mot Tho­mas­evan­ge­liet. Noen gjør også dette fordi de synes det er litt slik Q kan ha vært. Og hvis kirken har sen­surert skrifter med andre tolkninger, er det kanskje her vi finner den egentlige Jesus?

Den enkleste måten å teste Thomas­evan­ge­liet på er ved rett og slett å lese det. Vi opp­dager da at det skiller seg klart ut fra NT. Mens vi der finner en hel Jesus med syn for både ånd og hand­ling, med beg­ge bena på jorda og en som ser oss inn i øynene, har Thomas sin Jesus fokus på kun det åndelige. Han fester på man­ge måter blikket over hodene våre. Vi møter ingen men­nesker av kjøtt eller blod, eller noe gjennomtrengende budskap om nestekjærlighet og tilgivelse.

Bibelens Jesus stiller spørsmål og utfordrer sin samtid, enten de er skriftlærde eller pen­g­e­vek­sle­re. Men Thomasevangeliets 114 (noen utgaver har 112) vers viser en guru som primært sva­rer på spørsmål. Vi får ingen følelse med hvor dette foregår eller hva slags mennesker han møter. Og selv om to-tre utsagn kan væ­re opp­rinnelige, blander Tho­mas stoff vi kjenner fra NT med langt senere tolkninger. Alt tyder på at evan­ge­liet ikke er skrevet av noen som levde på Jesu tid, men er laget for å legitimere tanker fra hundre år etter.


En Jesus vi ikke vil kjenne?
For å vise poengene skal vi gjengi noen vers. Evan­geliet starter med at ”Dette er de hemmelige ord, som den levende Jesus talte” 3 (fornorsket fra den danske ut­gaven av 1969). Denne vekten på det hemmelige og eks­klu­si­ve er i klar mot­set­ning til det mer offentlige og allment tilgjengelige stoffet vi finner i Bibelen.

Vi ser at Thomas sin Jesus fokuserer på det mystiske. I vers 4 står det at "Den gamle skal med alle sine dager ikke nøle med å spørre et lite barn på 7 dager om livets sted, og han skal leve. For det er mange som er de første som skal bli de siste, og de skal bli én eneste." 

Det handler her ikke om at vi skal bli som barn igjen, eller at de første skal bli de siste, men om noe som kal­les ”livets sted” og om å ”bli én ene­ste”. Dette under­­streker at vi her finner senere filosofiske og religiøse tol­k­­ninger og ikke den opprinnelige Jesus.

Det blir ikke mindre underlig når vi ser i vers 11 at ”Vi vet at du vil gå bort fra oss. Hvem er det som skal herske over oss?” Jesus sa til dem: ”Det sted som dere er kommet til, der skal dere gå til Jakob den rettfer­di­ge, ham, for hvis skyld jorden og himmelen ble til." Å si at hele universet er skapt for denne Jakob, handler igjen om en noe spesiell forståelse av Jesu budskap.

Hvis noen likevel er i tvil om at dette ikke er den ekte Jesus, viser siste vers at det heldigvis ikke er ham: ”Simon Peter sa til dem: La Maria gå bort fra oss, for kvin­ner er ikke ver­di­ge til livet.” Jesus sa: ”Se, jeg skal lede hen­ne, slik at jeg gjør henne til mann, for at hun også skal bli en levende ånd i likhet med dere menn. For enhver kvinne som gjør seg selv mannlig, skal komme inn i himmelens rike”.

Den historiske Jesus hadde en ganske annen hold­ning til kvinner enn det vi ser i det re­li­gi­ø­se miljøet der Thomas-evangeliet ble til. 

      Konklusjonen er ikke vanskelig: Skal vi møte en ekte Jesus,
er det faktisk ikke noe alternativ til Det nye testamentet.

Viktige kilder:

- ”Mannen som ble Messias”, Karl Olav Sandnes og Oskar Skarsaune
- ”Hidden Gospels - How the Search for Jesus Lost its Way”, Philip Jenkins
- ”The People of The New Testament and the Victory of God”, N.T. Wright
- ”Jesus, a Marginal Jew”, Joseph Meyer